Fra Paris til Brattøra

Leder

Parisavtalen med sine ambisiøse klimamål forplikter våre politikere og den bør trigge det private næringsliv. Den trigger i alle fall oss i Skanska.

Parisavtalen er den første globale klimaavtalen som er rettslig bindende og reelt sett forpliktende for alle land. Norge har signert avtalen og en enighet med EU om å få ned utslippene med 800 000 tonn i året frem mot 2030. Det er et ambisiøst mål, og faktum er at vi har dårlig tid og at veien frem til 2030 blir krevende.

En forpliktende avtale

Parisavtalen forplikter flere enn kun politikerne. Næringslivet har også en viktig rolle i gjennomføringen av den omstillingen samfunnet står overfor. Vi klarer nemlig ikke nå målene i Parisavtalen uten en full transformasjon av energiproduksjon, energidistribusjon, og energibruk i bygg, industri og transport. Vi som tilhører byggenæringen har kanskje et spesielt ansvar. Det er en kjent sak at de billigste og mest effektive klimatiltakene kan gjøres i det bygde miljø. Utslippsfri vannkraft, et godt utbygd strømnett, og vedtak om forbud mot oljefyring fra 2020, gjør at utslipp fra norske bygninger er begrenset. Potensialet for energieffektivisering er likevel stort.

Økonomisk potensial i grønn omstilling

«Det blir ikke noe grønt skifte med en rød bunnlinje» er den klare meldingen fra NHO, og det har de selvsagt helt rett i. Jeg er overbevist om at det økonomiske potensialet for oss i byggenæringen er meget stort. Vår næring er i dag Norges største næring; vi omsetter for om lag 1 000 milliarder kroner hvert år og bidrar med en verdiskaping på over 300 milliarder kroner. I Skanska blir prosjektporteføljen grønnere for hvert år som går. Selv om en del av våre kunder fortsatt sitter på gjerdet og venter på det grønne skiftet (som allerede er her), så går utviklingen rette veien.

Norske forbildeprosjekter

Flere av de grønneste byggeprosjektene i verden er faktisk norske. Det er ikke mange andre prosjekter globalt som er grønnere enn for eksempel Powerhouse Kjørbo. Mange mente det ikke var mulig, men vi viste verden at det gikk. Gjennom å samarbeide på en litt ny måte, klarte vi, sammen med våre partnere i Powerhouse-alliansen, å realisere en bygning som produserer mer fornybar energi enn det som gikk med til både bygging, produksjon og transport av byggematerialer og som trengs til drift gjennom 60 år, og til slutt avhending.

Det vi har fått til så langt er egentlig bare en god begynnelse. Om ikke lenge starter vi byggingen av Powerhouse-prosjektet på Brattøra i Trondheim, et prosjekt med kvaliteter som gjenspeiler de ambisiøse miljøambisjonene i Parisavtalen.

Mange grønne prosjekter

Stadig flere prosjekter realiseres med høye bærekraftsambisjoner. Sist jeg sjekket var det delt ut hele 77 BREEAM-NOR-sertifikater. Vi i Skanska er naturligvis stolte at vi har bygget mer enn en tredjedel av disse prosjektene, men det viktigste vi skal ta med oss er at hele næringen har omfavnet den samme miljøsertifiserings-ordningen. Dette viser at når alle i bransjen går sammen om et felles rammeverk på tvers av aktører fører det til økt etterspørsel etter løsninger med gode bærekraftsegenskaper.

Uforløst potensial i anlegg

I anleggsnæringen er status dessverre ikke like grønn. Vi i Skanska tror at den internasjonale klassifiseringsordningen for bærekraft; CEEQUAL, kan bli for anlegg, det som BREEAM har blitt for bygg i Norge. Per i dag har 260 prosjekter internasjonalt blitt sertifisert i henhold til CEEQUAL. Ordningen er bransjestandard for sertifisering av anleggsprosjekter i Storbritannia og Sverige og flere andre land er på vei til å følge etter.

I den norske anleggsnæringen er de offentlige byggherrene så dominerende at en sertifiseringsordning som CEEQUAL ikke vil bidra til en kollektiv forbedring av hele næringen, før de er ombord. De har så langt vært lunkne, men heldigvis finnes det noen private byggherrer som tørr å satse.

Sammen med vår ambisiøse kunde Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, er vi i full gang med å realisere det første CEEQUAL-prosjektet i Norge; nemlig Storåselva kraftverk. Vi har allerede høstet gode erfaringer. Den viktigste lærdommen vi tar med oss så langt er at CEEQUAL bidrar til en mer proaktiv holdning til håndtering av bærekraft i prosjektet. Når vi hele tiden gjør vurderinger med tanke på miljø har vi også erfart at det ofte er et samsvar mellom optimalisering på energibruk, reduserte inngrep; bærekraftsvurdering av produkter og gevinster i forhold til kostnader.

Grønne prosjekter skapes i samspill

Fellesnevneren for det vi har fått til med grønne prosjekter i Norge er at de alle sammen er skapt i et godt samspill mellom ambisiøse byggherrer, investorer, rådgivere og entreprenører med spisskompetanse.

Jeg tror den norske byggenæringen har den endringsviljen som skal til, men skal vi som næring trigges av Parisavtalen og ta ut det grønne potensialet i næringen vår; må offentlige byggherrer gå foran og stille tøffe krav til bærekraft i sine prosjekter; privat næringsliv må trigges til å se potensialet i grønne løsninger, og vi som eiendomsutviklere, entreprenører og prosjektutviklere må drive innovasjon, implementere ny teknologi og tørre å stille strenge kompetansekrav til de vi samarbeider med. I tillegg må de offentlige incentivene for å velge grønt og bærekraftig styrkes ytterligere.

Det som var grønt i går er grått i dag. Utviklingen går fort. Det er langt fra Paris til Brattøra i Trondheim, men det er mange som bør la seg inspirere av det Powerhouse-alliansen har fått til. Når flere parter med ulik kompetanse jobber mot samme mål, kan resultatet fort bli banebrytende. Vi er ikke bare en del av problemet; vi er en viktig del av løsningen.