Fremtiden er nå

Prosjekter, Teknologi

Tenk deg et gammelt bygg som rehabiliteres slik at det umiddelbart reduserer energibruken med over 85%, og som i løpet av et livsløp på 60 år vil komme til å produsere mer energi enn det forbruker. Høres det utrolig ut? Ja, men det eksisterer. Det kalles et Powerhouse, er lokalisert i Kjørboparken i Sandvika, og innsparingen er både reell og dokumentert.

I april 2011 inngikk Powerhouse-samarbeidet en intensjonsavtale om å bygge Norges første energipositive næringsbygg. Tre år senere sto verdens første rehabiliterte plusshus ferdig. Etter litt over to års drift ble en omfattende driftsrapport lagt frem som dokumenterte at man lå svært godt an i forhold til målsetningen om å gå i pluss over byggenes livsløp.

Bjørn Jenssen, som er sjefsrådgiver ved avdeling Klima, Energi og Bygningsfysikk i Skanska Teknikk, står bak rapporten. Han har en doktorgrad i energianalyse av bygg med naturlig ventilasjon fra NTNU, og har fem års erfaring som forsker ved Sintef Byggforsk, og åtte år som rådgiver og prosjekteringsleder i Skanska bak seg.

– Vi har vist at det er mulig å nå verdens mest ambisiøse plussenergimålsetning i praksis, forteller Jenssen stolt.

– I tillegg har vi god kontroll på energiregnskapet for byggene, inkludert den energien som er bundet opp i materialene. Det gir oss troverdighet overfor kunder, myndigheter, Enova og andre aktører vi samarbeider med, og noe som er svært viktig, understreker Jenssen.

Grønn agenda

Alle større aktører innen byggenæringen har jo «grønt» på agendaen i dag. Ikke alle kan dokumentere at de faktisk lever opp til det de sier eller bevise at beregningene deres stemmer. Men det kan Skanska og Powerhouse-samarbeidet. Og det er ganske unikt!

For selv om mange kanskje hadde vanskelig for å tro på de svært ambisiøse tallene og målene som var lovet før prosjektet ble realisert, har man nå altså dokumentert at rehabiliteringen så til de grader har levert. Det står svart på hvitt at Powerhouse Kjørbo-blokkene har redusert energibruken man normalt har ved ordinær drift med over 85%. Forbruket er mindre enn 1/4 av driftsenergien til et typisk nytt kontorbygg, og rundt 1/3 av driftsenergien til et typisk bygg med energimerke A. I tillegg har man et solcelleanlegg som også produserer energi i tråd med beregningene. Dette er med andre ord oppsiktsvekkende tall og en meget sterk prestasjon.

Kunsten å få til mer med mindre

Lønnsomhet og bærekraft handler om å få til mer med mindre. Derfor har begrepet «less is more» stått i fokus gjennom utviklingen av konseptløsningene. For å oppnå dette, kreves det tverrfaglig kunnskap. Det å kombinere ekstrem energiytelse med godt innemiljø, lav miljøbelastning og robuste løsninger på kommersielle vilkår, krever en annen tilnærming enn i tradisjonelle byggeprosjekt.

Som leietaker og partner i Powerhouse-alliansen, har Asplan Viak hatt en sentral rolle i driftsfasen og utarbeidelsen av driftsrapporten.
Som leietaker og partner i Powerhouse-alliansen, har Asplan Viak hatt en sentral rolle i driftsfasen og utarbeidelsen av driftsrapporten.

– En viktig lærdom vi gjorde på første byggetrinn på Kjørbo, var at i noen tilfeller må man faktisk bruke mindre teknikk for å oppnå et bedre resultat. De arkitektoniske og teknologiske konseptvalgene som er gjort, er helt i tråd med denne tanken, sier Jenssen.

Vi har for eksempel tatt i bruk en gjennomtenkt, bygningsintegrert ventilasjonsløsning som har bidratt til å redusere energibruken til ventilasjonsvifter med hele 95%! Dette illustrerer at potensialet for energieffektivisering er enormt, og at nøkkelen til å lykkes er samhandling, spisskompetanse og helhetstenking av alle involverte, fortsetter han.

Grundig rapportering

Det ligger et omfattende arbeid bak driftsrapporten, men det er også helt nødvendig. Kun gjennom grundig rapportering hele veien, kan man følge nøye med på hvordan ting har gått og dokumentere resultatene.

– Vi har brukt en del tid på innhenting og analyse av data, sier Jenssen. Han har stor tro på at mye av arbeidet med driftsrapporter kan automatiseres, blant annet gjennom utvikling og bruk av mobilapplikasjoner. – Det kan gi en enkel og oversiktlig tilgang til driftsdata og tilhørende analyser, sier han, noe som vil gjøre det raskere og enklere å dele kunnskap mellom prosjektene. Det vil også gi oss et bedre beslutningsgrunnlag for å kunne ta gode, helhetlige valg i de prosjektene vi til enhver tid jobber med.

Bjørn Jenssen er selverklært ventilasjonsnerd og kan skilte med en doktorgrad i energianalyse av bygg med naturlig ventilasjon. Han er svært stolt av at driftsrapporten fra Powerhouse Kjørbo viser at man har nådd verdens mest ambisiøse plussenergimålsetning.
Bjørn Jenssen er selverklært ventilasjonsnerd og kan skilte med en doktorgrad i energianalyse av bygg med naturlig ventilasjon. Han er svært stolt av at driftsrapporten fra Powerhouse Kjørbo viser at man har nådd verdens mest ambisiøse plussenergimålsetning.

Og at kunnskapen man henter inn gjennom så grundig rapportering er nyttig, ja det er hevet over enhver tvil. Det er også svært viktig å utnytte denne kunnskapen framover. – Så grundig rapportering og innhenting av data som vi har gjort her er svært verdifullt, og vi får avslørt eventuelle svakheter, noe som gir et godt grunnlag for forbedring og videreutvikling, forteller Jenssen videre. – Vi er opptatt av å formidle denne kunnskapen internt i Skanska og til de andre partnerne i Powerhouse-samarbeidet, og har allerede benyttet den i flere av våre prosjekter. Både i utvikling av løsninger og for å vinne nye jobber, sier Jenssen.

Prinsippet om å få til mer med mindre, gir dessuten et godt utgangspunkt for tverrfaglig samarbeid. For å lykkes trenger man god ledelse og veltilpassede prosesser for å nå denne typen mål i praksis. – Vår mer «lineære» prosjektmodell bør kanskje tilpasses for å gi rom for innovasjon i slike prosjekter, spesielt i de tidlige fasene, mener Jenssen

Teoretisk vs faktisk forbruk

På mer ordinære prosjekter utarbeider man gjerne dokumentasjon på energiytelse i forkant av driftsfasen, og den forholder seg til de teoretiske kravene i Byggteknisk forskrift. Så lenge kravene er innfridd, trenger man dermed ikke forholde seg til energibruken når man går over i drift. Men energimålsetningen i Powerhouse-konseptet derimot, er rettet mot det faktiske forbruket.

– Når målet rettes mot virkelig forbruk, skjer det noe med dette ansvarsforholdet, forteller Jenssen engasjert. Driftsfasen blir selve fasiten på om vi har nådd målene, og jeg er ikke i tvil om at det endrer måten vi planlegger på i positiv retning.

Veien videre

Og planleggingen av flere Powerhouse pågår for fullt. Rehabiliteringen av en tredje blokk på Kjørbo i Sandvika er i full gang, arbeidene er også i gang med å bygge verdens første Powerhouse-skole i Drøbak, Powerhouse Montessori Ungdomsskole. Etter planen starter snart detaljprosjekteringen av Powerhouse Brattørkaia i Trondheim. I tillegg er et kontorbygg i Porsgrunn, Powerhouse Telemark, under utvikling, mens Skanska Commerical Development Norway planlegger å realisere Oslos første Powerhouse kontorbygg på Skøyen. – Vi ser at interessen er stor, sier Jenssen, og vi er godt posisjonert for videre satsing innenfor plussenergibygg, både nasjonalt og internasjonalt.

Og Powerhouse-konseptet setter heller ingen begrensninger i forhold til hvilke kilder til fornybar energi som skal eller kan utnyttes. Poenget er å nå målet til lavest mulig kostnad og med størst mulig sikkerhet. – Vindkraft ble vurdert i forbindelse med utviklingen av Powerhouse Brattørkaia i Trondheim, forteller Jenssen. Men av mange grunner ble det forkastet til fordel for solkraft. På Brattørkaia skal det ikke skal bores energibrønner, ettersom det der er etablert en sjøvannssentral for området, noe som betyr at varme og kjøling blir hentet fra sjøvannet i Trondheimsfjorden.

Godt samarbeid

Man kan trygt si at Skanska har satt noen ganske hårete mål sammen med sine samarbeidspartnere i Powerhouse Kjørbo-prosjektet. – Det at toppledelsen i ZERO, Snøhetta, Entra, Skanska, Sapa og Asplan Viak har vært så tydelige i forhold til ambisjonsnivået, og vært engasjert og støttende, har bidratt til å skape gode rammer for samarbeidet, sier Jenssen.

Asplan Viak har dessuten hatt en sentral rolle i driftsfasen. I tillegg til å være bruker av bygget, har nemlig Olav Rådstoga fra Asplan Viak vært deres prosjektleder og rådgiver innen VVS gjennom prosjektet. – Det å ha slik kompetanse sittende på bygget er helt klart en stor fordel, også for byggherre Entras driftsansvarlige, påpeker Jenssen, ettersom Rådstoga har tatt ansvar for å få mange av tiltakene gjennomført i praksis.

Personlig har Powerhouse Kjørbo vært spennende og givende for Bjørn Jenssen. Og det at man kan dokumentere så gode resultater allerede etter to års drift er tilfredsstillende. – Som «ventilasjonsnerd», var jeg veldig spent på løsningene for ventilasjon, oppvarming og kjøling. Jeg var ikke i tvil om at konseptet ville fungere, men jeg var jo ikke sikker på hvordan ytelsen samsvarte med beregnet ytelse før bygget hadde vært i drift ett års tid, sier Jenssen. Og allerede om et halvt års tid skal neste rehabiliterte bygg i Kjørboparken tas i bruk. Ventilasjonsnerden ser allerede frem til at Powerhouse-alliansen får enda flere gode tall og harde fakta å slå i bordet med.

Fakta om Powerhouse

Powerhouse representerer et samarbeid om utvikling av plusshus og består av eiendomsselskapet Entra, prosjektutvikleren og entreprenøren Skanska, miljøstiftelsen ZERO, arkitektkontoret Snøhetta, rådgivningsselskapet Asplan Viak og aluminiumprofilselskapet Sapa. Powerhouse-samarbeidet definerer et plusshus som et bygg som produserer mer ren og fornybar energi over livsløpet enn det som blir brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Samarbeidspartnerne har fra før realisert Powerhouse Kjørbo i Sandvika utenfor Oslo, Norges første plusshus, og verdens første rehabiliterte plusshus. ZEB (The Research Centre on Zero Emission Buildings) og Enova har vært sentrale samarbeidspartnere for realiseringen av prosjektet.

Se www.powerhouse.no