Grønn forkjemper

Portrett

Rune Stene er en av dem som er med på redefinere forholdet mellom bygninger og energi. Som direktør i Skanska Teknikk og daglig leder i Powerhouse, spiller han en sentral rolle i å drive utviklingen i byggenæringen gjennom to av bransjens absolutte spydspisser innenfor klimaambisiøse bygg.

Powerhouse-samarbeidet ble født under Zero-konferansen i 2011. Ambisjonen var intet mindre enn å bygge Norges råeste miljøbygg. Tre år senere stod verdens første rehabiliterte plusshus ferdig på Kjørbo utenfor Oslo. Siden den gang har det skjedd mye. Flere av kontorblokkene fra 80-tallet på Kjørbo har blitt forvandlet fra energisluk til Powerhouse-standard. På Brattørkaia er man nå godt i gang med byggingen av verdens nordligste energipositive bygg og det som blir det første nybygde Powerhouset. I februar 2018 åpner Powerhouse Drøbak Montessori ungdomsskole – Norges mest miljøvennlige skole. Drømmen om å utvikle et plusshuskonsept som overgår alt annet har blitt til virkelighet.

Lærdommen fra Powerhouse Kjørbo, hvor to omtrent 30 år gamle kontorbygninger ble forvandlet til energipositive bygninger, blir brukt til å hjelpe Harvard University med sitt HouseZero-prosjekt.

I likhet med andre plusshuskonsepter, skaper et Powerhouse mer energi enn det bruker gjennom hele dets livsløp. Der hvor Powerhouse skiller seg fra konkurrentene, er når man ser på energien som har gått med på å produsere alle materialene som trengs for å realisere bygget. All denne energien tas inn i regnskapet og fører til at arkitekter, rådgivere, entreprenører og byggherrer må tenke helt nytt. Samtidig er dette et avgjørende grep hvis byggebransjen skal kunne bidra maksimalt i kampen mot menneskeskapte klimaendringer.

– Jeg er overbevist om at bruken og valg av materialer er der de største endringene kommer til å skje i de neste 5 til 10 årene, sier Rune.

– Energien som brukes til å drive bygninger har blitt redusert. For eksempel har fasader og varme- og ventilasjonsanlegg blitt ganske sofistikerte. Nå må vi undersøke energien og karbonet i materialer, og i selve byggeprosessen. Det er der man finner de neste store mulighetene i bygningens livssyklus. Jeg tror ikke vi kommer til å bruke andre materialer – jeg ser fortsatt betong, stål, tre, glass og så videre som mye i bruk. Men det blir et jag for å produsere versjoner med lavere karbonutslipp.

Alle må bidra

Bygninger står for omtrent 40% av verdens energiforbruk. Det ligger et enormt uforløst potensial i det å energieffektivisere bygg – både de som eksisterer i dag og de som vil bli bygget i årene som kommer. Rune er klar på at næringslivet og private aktører må ta sin del av ansvaret for at byggenæringen tar stadig nye steg inn i en grønnere fremtid.

– Bedrifter og organisasjoner må bli en del av løsningen for klimaendringer. Nesten alle land har undertegnet Paris-avtalen, men klimautfordringer kan ikke løses av regjeringer og myndigheter alene. Bedrifter må skape og utvide markedene for å bringe grønne løsninger fremover, sier Rune.

Rune Stene – Skanskas egen Mr. Green. – Kanskje det lønner seg å bruke et par ekstra kilowatt-timer med strøm, i stedet for å bruke en mengde materialer med høyt karbonutslipp, sier Rune Stene, daglig leder i Powerhouse og direktør i Skanska Teknikk. (Bilde: Kristoffer Marchi)

Han mener byggherrer, enten det er snakk om mindre private eller store offentlige aktører, må finne det riktige grønne nivået for dem og deres prosjekt. Dette handler ikke nødvendigvis om å være banebrytende og velge Powerhouse. Det handler heller ikke om å bygge stort eller mye, men å være en del av løsningen ved å velge et grønt bygg som passer din virksomhets eller organisasjons behov og ambisjonsnivå.

– Kompetansen som trengs for å realisere grønne bygg finnes allerede i dag. Løsningene er plass. Det samme gjelder materialene. Beviset på dette finner du ved å se på de forskjellige Powerhouse-prosjektene vi er i gang med nå. Gjennom våre prosjekter på Kjørbo, Brattørkaia i Trondheim og i Drøbak, viser vi hva som kan gjennomføres med eksisterende teknologi og kunnskap. Dette er tre vidt forskjellige bygg, men de har alle til felles at de er miljøbygg av ypperste klasse.

Dreier fokuset mot karbon

– Vi må fortsatt snakke om energi og energieffektivitet, men det er karbonutslipp som virkelig skader planeten vår. Derfor må miljømålene dreie seg om karbon. Det handler også om å tenke annerledes. Kanskje det lønner seg å bruke et par ekstra kilowatt-timer med strøm, i stedet for å bruke en mengde materialer med høyt karbonutslipp. Karbon er rett og slett en ny faktor å jobbe med under design- og konstruksjonsarbeidet, forteller Rune.

I februar neste år åpner Norges mest miljøvennlig skole i Drøbak. Powerhouse Drøbak Montessori ungdomsskole er et strålende eksempel på form følger miljø, men også funksjon. (Illustrasjon: MIR)

Det å tenke mer på karbon fremfor energi krever også et skifte i hvordan man tenker utvikling og gjennomføring av byggeprosjekter. Tidlig involvering og god samhandling er stikkord som ofte brukes når man snakker om komplekse prosjekter i bygg- og anleggsbransjen. Dette gjelder også for Powerhouse.

– Det er viktig at alle parter er involvert helt fra begynnelsen av et Powerhouse-prosjekt. Det inkluderer kunden, entreprenøren, designere og konsulenter. Ingen kan skape et Powerhouse alene – vi trenger hverandre. Målet med å skape et Powerhouse forener oss alle. Denne samarbeidslærdommen bør benyttes bredere, på tvers av byggebransjen.

Form følger miljø

«Form følger miljø» er filosofien bak Powerhouse Brattørkaia, et kontorbygg. (Illustrasjon: MIR)

– Form følger funksjon» er et veletablert uttrykk som brukes hyppig av alt fra arkitekter til eiendomsmeglere. Powerhouse har tatt begrepet videre og endret det til «form følger miljø». De høye miljøambisjonene våre gjør at vi må tenke annerledes og nytt allerede i designfasen. På Powerhouse Brattørkaia fører dette til at taket vinkles skarpt ved 26,4 grader slik at solcellepanelene skal ha en optimal vinkel for å høste solens energi. På Powerhouse-skolen vi bygger for Montessori-stiftelsen i Drøbak blir byggets mest særegne arkitektoniske trekk solskiven som går skrått gjennom bygget. Skiven bidrar til å produsere mer enn 30 000 kWh energi årlig og fungerer som ventilasjonssjakt, men skaper også sosiale og pedagogiske arenaer i form av amfier og trapper. Det at form følger miljø, betyr ikke at det går på bekostning av funksjon. Bygningene må fungere godt, sier Rune.

– Hvor store endringer er vi villig til å gjøre?

– Sammen med reduksjon av karbonutslipp, må vi også forberede oss på klimaeffekter som allerede er satt i gang.

Rune er involvert i forskningsprosjektet Klima 2050, hvor de ser på hvordan vi kan gjøre bygninger mer motstandsdyktige mot være og klima. En bygning kan stå i 100 år eller mer, men om 100 år vil ikke klimaet være det samme som nå. I Norge vil det mest sannsynlig bli mer regn og sterkere vind. Det skaper et dilemma: Dersom du gjør en bygning mer robust med tykkere vegger betyr det samtidig mer materialer og mer karbonutslipp. Derfor mener Rune det er svært viktig å ha riktig kompetanse, slik at man kan balansere disse prioriteringene på en forsvarlig måte.

– Vi må endre hvordan vi opptrer i privatlivet og på jobb. Vi må endre hvordan vi forflytter oss. Og vi må endre hvordan vi bor. Jeg tror de fleste av oss er klare for å hjelpe til i kampen mot klimaendringer. Men hvor store endringer er vi villige til å gjøre? Og hvor fort trenger vi å gjøre dem?

– Det som er helt sikkert, er at vi må handle nå for å begrense skadevirkningene av de menneskeskapte klimaendringene. Her må byggene våre, både nye og eksisterende, ta sin del av ansvaret ved å bli mer karbon- og miljøbevisste. Powerhouse skal være en ledestjerne i dette samfunnsoppdraget – noe som viser hva vi kan få til når vi jobber sammen. Forhåpentligvis vil dette inspirere alle andre til å følge i våre fotspor inn i en grønnere fremtid, avslutter Rune.

Fakta om Powerhouse

Powerhouse representerer et samarbeid om utvikling av plusshus og består av eiendomsselskapet Entra, prosjektutvikleren og entreprenøren Skanska, miljøstiftelsen ZERO, arkitektkontoret Snøhetta, rådgivningsselskapet Asplan Viak og aluminiumprofilselskapet Sapa. Powerhouse-samarbeidet definerer et plusshus som et bygg som produserer mer ren og fornybar energi over livsløpet enn det som blir brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Samarbeidspartnerne har fra før realisert Powerhouse Kjørbo i Sandvika utenfor Oslo, Norges første plusshus, og verdens første rehabiliterte plusshus. ZEB (The Research Centre on Zero Emission Buildings) og Enova har vært sentrale samarbeidspartnere for realiseringen av prosjektet.

Se www.powerhouse.no