Fra pøbelprosjekt til fagmann med fast jobb

Portrett

Henrik Horvei kom til Skanska fra Pøbelprosjektet, og gikk strake veien til lærlingkontrakt, svennebrev, fast jobb – og en leilighet i gården han var med på å bygge.

Henrik Horvei skritter inn i femte etasje på et nybygg som reiser seg på Ensjø i Oslo. 26-åringen fra Oslo har nylig tatt fagbrev, fått seg fast arbeid som tømrer i Skanska – og bor i egen, ny leilighet som han selv har vært med på å bygge.

– Hadde noen sagt dette til meg for fire år siden, hadde jeg kalt dem løgnere. Rett og slett, sier Henrik når vi møter ham på brakka i Tiedemannsbyen, der han og laget nå reiser nabogården til hans egen leilighet.

– Hvorfor hadde du ikke trodd dem?

– Det var helt usannsynlig for meg da. Jeg tok to år på byggfag på videregående, men endte med å ta på meg andre ting og fullførte ikke det skoleløpet med læretid. Og for et par år siden var jeg nærmest desperat etter å få en ny start, så jeg var i full sving med jobbsøknader i alle retninger. Jeg var innstilt på å jobbe i matbutikk, det så jeg som det mest realistiske. Det viktigste var å komme i gang igjen.

 

– Hvordan kom du i kontakt med Skanska?

– Det var via NAV, som koblet meg på Pøbelprosjektet – som igjen introduserte meg til Skanska gjennom et todagers opplegg de har for deltakerne i prosjektet. Der kom vi ut på byggeplassene et par dager og møtte Skanskas egne folk, for å få et glimt av det de driver med og et tilbud om å søke oss til et introduksjonsprogram.

Det ble full tenning for Henrik. Han skjønte at han ville tilbake til byggebransjen han opprinnelig hadde siktet seg inn mot.

– Jeg gikk all in, la all annen jobbsøking til side og satset alt på å komme inn på lærlingprogrammet som Skanska tilbyr i samarbeid med Pøbelprosjektet.

Henrik visste hva som krevdes av ham: Solid innsats i prøveperioden på seks uker, en seriøs interesse for arbeidsoppgavene – og et tydelig ønske om å lære seg faget. Bare de mest dedikerte fra dette prosjektet får sikret seg lærlingplass, og Henrik skuffet ikke.

– Man vokser opp og kommer til et øyeblikk i livet hvor det er nå eller aldri. Nå må du få livet på rett kjøl. Da er det bare å ta seg sammen, bli kvitt dårlige venner og gjøre alt for å skaffe et levebrød. Jeg var villig til å gjøre alt, men så ble det heldigvis dette, sier Henrik og nikker ut mot byggeplassen.

Han fikk lærlingplass, jobbet hardt – og fikk svennebrevet nå i høst, som den første fra Pøbelprosjektet som tar hele læretiden og svennebrev i Skanska. Og det brevet er mye, mye mer enn en papir. Det er også en billett til en tryggere framtid.

– Jeg husker da Christian, min kontakt i Skanska, kom med lærlingekontrakten. Jeg var så fornøyd at jeg hoppa rundt og brølte av lykke, det var helt fantastisk å bli tatt inn. Og da det to år senere endte med fagbrev som tømrer nå i høst, vel… mamma begynte å hylgrine! Hun var så fornøyd. Selv er jeg veldig glad for at Skanska også fulgte opp med å gi meg fast jobb. Det hadde de ikke forpliktet seg til i det hele tatt.

Men Henrik hadde forlengst vist at han har det som trengs. 30. oktober fikk han kontrakt som tømrer i Skanska.

 

– Hvordan kjentes det å bli fast på laget?

– For å si det enkelt: Jeg har kommet dit jeg har lyst til å være, har en jobb jeg trives kjempegodt i, og er glad om morgenen når jeg står opp. Det er helt fantastisk.

Nå er han en fast del av mannskapet som sørger for at resten av Tiedemannsbyen på Ensjø reiser seg, og det er ikke stedet for slow motion på jobb.

– Jeg liker at det blir stilt krav her! Du må levere, og du må jobbe smart. For min del er jeg ikke så opptatt av å bli klappet på skulderen, det viktigste for meg er å bli en dyktig fagmann som bidrar skikkelig. Derfor liker jeg godt basen min nå, som er god på konstruktive tilbakemeldinger. Jeg lærer vanvittig mye, og trives godt med laget jeg er en del av her. Vi er profesjonelle, og dét skal synes der vi har vært.

Vi følger Henrik opp i bygget, der han har lektet ut en vegg og skal i gang med neste etasje. Den ærgjerrige Oslogutten nøyer seg ikke med bare å gjøre som han får beskjed om.

– Noe av det som gjør jobben morsommere, er jo å finne bedre måter å gjøre ting på. Her, for eksempel, har jeg funnet min egen metode for hvordan jeg kutter materialene på forhånd og setter dem på veggen slik at det blir helt nøyaktig uten at jeg må måle for hver gang. Denne veggen gikk fort, og du kan gjerne sikte og sjekke. De står snorrett!

Når Henrik skal på jobb, trenger han bare å gå til nabogården. Allerede da han som lærling var med å bygge kvartalet han bor i på Tiedemannsbyen, hadde han kjøpt leilighet der.

 

– Betyr det at du faktisk var med på å bygge din egen leilighet?

– Jada, jeg var innom og gjorde min del av oppgavene der, men vi gjorde selvsagt ikke noen forskjell. Den holder samme kvalitet som alt det andre vi bygger, og den er god! Dessuten er Ensjø et optimalt sted å bo, med kort vei til sentrum og et stille og fredelig nabolag som har alt vi trenger – og sentrum fem minutter unna med banen.

Henrik beveger seg mot redskapskassa. Han begynner å bli utålmodig, det er nok av oppgaver som venter. Akkurat nå jobber lagkameratene seg oppover, etasje for etasje.

– Jeg hater å stå og sparke i grusen og vente. Det er noe av det som er så bra med å være tømrer i Skanska: Vi slipper å sitte i kø for å kjøpe en dør til fru Olsen. Her får vi hundre dører levert på byggeplassen. Det betyr at jeg får produsere hele tida, med minimal dødtid, og da går dagen så fort at… ja, er det ikke torsdag i dag? Nettopp! Uka er jo så kort!