Best i klassen på miljø

Prosjekter

Ved skolestart 18. august kan elevene ry inn dørene til Skanskas til nå mest ambisiøse byggeprosjekt: Nye Heimdal videregående skole på Saupstad. Det ubeskjedne målet er å bli verdens mest miljøvennlige skolebygg.

Det er en grå aprildag i Trondheim, men smilet stråler hos prosjektleder i Skanska, Jarle Refseth. Datoen for ferdigstillelse og overlevering av bygget med de svært høye miljø- og klimaambisjonene nærmer seg – og han gleder seg.

– Jeg føler meg veldig heldig som har fått lov til å være med på et av de største byggeprosjektene vi har hatt i Midt-Norge, om ikke det største. Med komplisert teknikk og arkitektur, i tillegg til stram gjennomføringstid har det vært både utfordrende og givende, forteller han.

Kollega Tore Wigenstad, sjefrådgiver i Skanska Teknikk, er også opprømt over å snart kunne se det banebrytende bygget tas i bruk. 6. august er dagen alt skal være klappet og klart for overtakelse av skolen som blir et nullutslippsbygg med passivhusstandard.

– Det blir spennende å se om alle komponentene får til å spille sammen! Ikke bare på papiret, men også det virkelige liv, meddeler Wigenstad.

Prosjektleder Jarle Refseth (t.v.) og sjefrådgiver Tore Wigenstad (t.h.).
Prosjektleder Jarle Refseth (t.v.) og sjefrådgiver Tore Wigenstad (t.h.) ser frem til at elever og lærere skal strømme opp og ned trappene i august. – Elevene flytter fra et gammelt og veldig slitent skolebygg til en topp moderne skole med alt man kan drømme om av fasiliteter. Heimdal videregående skole har blant annet musikk- og idrettslinje, og det nye bygget er spesialbygd for behovene skolen har, sier Refseth.

Komponentene han tenker på, og det som gjør skolen til det som antakeligvis blir landets mest energieffektive undervisningsbygg, er nemlig ikke få: Lavkarbonbetong som reduserer klimagassutslippet med rundt 40 prosent i forhold til bransjestandarden for betong, dagslysstyring og bevegelsessensorer som skal sørge for å luke vekk unødvendig strømbruk, ventilasjonsanlegg med lav vifteeffekt, solceller som dekker alt av takflater, jordvarme samt en maskin som går på biogass er noen av elementene. Sistnevnte skal sågar bygges inn bak glassvegger, slik at den vil kunne beskues av alle forbipasserende.

Godt med erfaring

Skolen er et av pilotprosjektene til ZEB (The Research Centre on Zero Emission Buildings), og målet når det kommer til energiforbruk er ZEB – 0. Det vil si at den fornybare energiproduksjonen skal kompensere for utslippet av klimagasser som kommer som et resultat av driftingen av bygget.

– Vi har etter hvert fått god erfaring i å bygge bygninger med passivhusstandard og høye miljøkrav. Selv om den nye skolen er enda et hakk opp på stigen når det kommer til miljø- og klimamålsettinger, trekkes det selvfølgelig veksler fra tidligere Skanska-prosjekter, sier Wigenstad.

I tillegg til de tøffe miljø- og klimaambisjonene, er prosjektet også en del av det som kalles «Områdeløftet», forteller Jarle Refseth.

– Det ble gjort et politisk vedtak på at denne bydelen trengte et løft. Skolen og Trøndelag fylkeskommune ønsker mest mulig bruk av huset. Det skal bli et flerbruksbygg som også fungerer som et kultur- og idrettshus for nærmiljøet her. Det blir mange fasiliteter for idrett, musikk, dans og teater.

Refseth opplyser videre at idrettshallen er på størrelse med 3 håndballbaner, og i tillegg til fremtidige kamper med plass til 2500 tilskuere vil hallen også fungere som konsertarena – med publikumskapasitet på 4000.

– Det vil nok trekke folk hit fra hele byen, og det er virkelig lagt til rette for en skole-, idretts-, kulturboost for bydelen. Prosjektet inngår slik i samfunnsansvaret Skanska ønsker å ha, og er veldig i samsvar med den typen prosjekter vi ønsker å jobbe med.

Vant byggekonkurransen med smart grep

Med Rambøll / KHR Arkitekter på laget, vant Skanska byggeprosjektet i en konkurranse utlyst av Sør-Trøndelag Fylkeskommune.

– Noe som var utslagsgivende for at vi vant, var at vi tok ansvar for de grønne linjene som allerede finnes i området. Det går et grøntdrag gjennom tomta, og vi foreslo å legge idrettshallen under bakken istedenfor å sette opp en hall midt på plassen her. Slik kan de offentlig tilgjengelige uteområdene opprettholdes, forteller Refseth. Han sier Skanska tok en sjanse når de la frem dette forslaget, siden det innebar økte kostnader.

– Vi krysset fingrene for at ideen ville bli belønnet, og den ble heldigvis veldig godt mottatt. Så det var et godt grep!

Interiørbilde
Det naturlige dagslyset får stor plass i atriumet som binder etasjene i skoledelen sammen, og den fiffige spiraltrappa kan nærmest betraktes som en arkitektonisk skulptur der den binder etasjene sammen med kantina som blir liggende på gulvplan.

God dialog

– Skanska hadde det beste prosjektet, sier Marit Sollien, prosjektleder hos byggherre Sør-Trøndelag Fylkeskommune.

– De hadde løst samspillet mellom skole og nærmiljø på en overbevisende måte. Vi opplevde også at dialogen og samspillet med Skanska handlet om å finne gode løsninger til det beste for prosjektet. For oss er det avgjørende å ha et godt samspill med alle involverte parter for at resultatet skal bli best mulig, legger hun til.

Fylkeskommunen ønsker altså at bygget skal fungere som et samfunnshus for nærmiljøet, med idrettshall og kulturaktiviteter som kan brukes på kveld og helg når skolen ikke benytter arealene til opplæringsformål.

– Dette blir et fantastisk bygg for alle brukere, elever, lærere og hele nærmiljøet på Saupstad, sier Sollien.

Drevne på miljøbygg

Skanska er alt annet enn nybegynnere når det kommer til å bygge med miljø som underliggende fokus. Målsettingene som har ligget til grunn for akkurat dette prosjektet når det kommer til energi og miljø, kan vel sies å være blant Skanskas mest ambisiøse til nå.

– Når vi går i gang med en så stor jobb som dette er vi avhengige av å ha med gode interne ressurser og støttespillere for å kunne gjennomføre – noe vi har på alle felt.
Det er ingen tvil om at det har vært en suksessfaktor å ha med seg den erfaringen og kompetansen byggvirksomheten vår og spesialistene våre i Skanska Teknikk sitter på fra start, sier Refseth – som akkurat har overlatt prosjektleder-roret til Kristina Bjerrehorn på grunn av pappapermisjon.

– Det er hun som styrer innspurten nå.

Skal dekke behovet – og litt til

Skanska har etter hvert notert seg for mange miljøbygg med alt det innebærer av nullutslipp-teknologi, «plusshus» og Powerhouse-prosjekter.

– Det byggene har til felles, er at de skal produsere så mye energi at de skal dekke sitt eget behov gjennom året pluss litt til, opplyser Wigenstad.

Nye Heimdal videregående skole skal for eksempel fordele overskuddsenergien sin til å varme opp den gamle svømmehallen som ligger rett ved siden av.

En ny komponent Skanska ikke har brukt før, er CHP-maskinen (kombinert varme- og elkraft) som skal produsere termisk og elektrisk energi fra biogass.

– Biogassen lages av avfallsstoffer, eller biomasse, og ferdig flytende biogass vil bli levert hit med tankbil. Så istedenfor at den skadelige metangassen som dannes fra avfallstoffene slippes ut i atmosfæren, lagres den på tanker for så å produsere energi ved å brennes.

I tillegg er det et varmepumpesystem som henter varme fra bakken under flerbrukshallen. Det er gravd 21 brønner 250 meter ned i jorda.

– Dette går til oppvarming av bygget og til produksjon av varmtvann, forteller Wigenstad. – Vi kombinerer disse to systemene. Varmepumpa skal helst surre og gå hele tida. Hvis den ikke greier å levere nok varme, kommer CHP-maskinen inn og leverer både varme og strøm. All takplass kommer til å være dekket av solceller når bygget er ferdig. Det vil med andre ord være mange ulike systemer som står for energi inn til bygget.

– Det har vært fantastisk

– Å jobbe med dette prosjektet har vært en fantastisk reise med mye entusiasme, meddeler Marit Sollien. – Vi hadde aldri greid å få til et så bra resultat uten engasjerte og dyktige medarbeidere og vi har hatt gleden av å jobbe sammen med en sjeldent dyktig gjeng. Det blir litt rart å gå videre til andre oppgaver når dette eventyret er over!

Jarle Refseth kunne ikke vært mer enig der han står på de solide, ja nesten litt majestetiske trappene foran bygget som nå er inne i sin siste byggefase.

Bilde av nye Heimdal videregående skole på Saupstad
Det ser kanskje kaotisk ut på byggetomta, men alt er i rute til overtakelsen 6. august. – Vi har forpliktet oss til å følge opp bygget i fem år etter overlevering, forteller prosjektleder Jarle Refseth. – I et såpass stort og komplisert prosjekt er det nyttig med tanke på de som skal overta og drifte anlegget videre.

– Jeg er så fornøyd med at vi har kommet dit vi har kommet. Nå er vi på oppløpssiden og vi ser at vi kommer i mål. Vi gleder oss veldig til å få overlevert dette i august, og til å se anlegget i bruk. Det blir veldig artig!