Diskrét forvandling

Prosjekter

Hvordan kan Skanska gjøre en 115 år gammel, verneverdig bygning bedre enn ny? Svaret finner du i Ås.

Den ærverdige Urbygningen ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap i Ås er en kjent fasade for alle som kjører gjennom åkerlandskapet sør for Oslo. Det store urverket som har gitt bygget navn, troner over de hvite søylene midt på teglsteinsveggen mot parkområdet – lett synlig fra Drøbakveien et par steinkast unna.

Urbygningen er kjent som et bygg med stil og sjel, men har vært tydelig preget av tidens tann. Nå er det historiske undervisningsbygget blitt bedre enn nytt. Studentene som begynner her etter sommeren, vil møte en verneverdig bygning med lyse, luftige rom, moderne audiovisuelle løsninger, fullt oppdatert klimastyring og alt en student i 2016 ønsker seg.

FULL KONTROLL: Skanskas prosjektleder Dina Bråthen er stolt av oppdraget som er løst på oppdrag fra Statsbygg.
FULL KONTROLL: Skanskas prosjektleder Dina Bråthen er stolt av oppdraget som er løst på oppdrag fra Statsbygg.

– Da Urbygningen var ny i 1901, framsto den som et topp moderne bygg. Med denne rehabiliteringen har vi gjenskapt den gamle gløden, og samtidig gjort Urbygningen til et oppdatert og moderne undervisningsbygg for generasjonene som kommer. Sånt synes jeg er utrolig spennende å være med på, sier en begeistret prosjektleder.

Med solid erfaring blant annet fra rehabiliteringen av Eidsvollsbygningen, vet hun hva hun snakker om når hun sier at verneverdige bygg krever kompetanse i eliteserien.

– Denne typen bygg krever spesialkompetanse, og det har vi i Skanska. Vi har dyktige formenn som jobber godt med våre egne fagarbeidere, slik at resultatet blir førsteklasses, sier Bråthen.

Hun gir oss en omvisning i bygget mens håndverkerne legger siste hånd på verket, få uker før åpningen i mai.

Video Poster
FINSNEKKER: Leif Dragonmoen i Skanska er mannen som mestrere de aller fineste detaljene når gammelt treverk skal bli som nytt. Her har han satt i stand et av de gamle skapene i Urbygningen.
FINSNEKKER: Leif Dragonmoen i Skanska er mannen som mestrere de aller fineste detaljene når gammelt treverk skal bli som nytt. Her har han satt i stand et av de gamle skapene i Urbygningen.

Allerede i korridoren ser vi store forandringer: Borte er de trange døråpningene som ble satt inn en gang i forrige århundre. Alle dørene er tilbakeført til slik de så ut i 1901 – doble og romslige døråpninger, med vakre dører malt med lasur.

Men mye av det mest krevende arbeidet, vil ikke studentene se noe av.

– Vi skulle gi bygget topp moderne løsninger, og samtidig ta vare på det gamle interiøret. Dermed måtte vi legge et omfattende puslespill inne i tak og vegger. Alle rom har AV-bokser for digitale signaler, og føringene til disse har vi felt ned i det gamle gulvet. For å unngå synlige føringer måtte vi ta opp deler av det gamle gulvet, plassere føringene og legge nye plater på plass.

NYTT OG GAMMELT: Belysningen i taket er topp moderne, men diskret til stede. Blikket skal heller trekkes mot de opprínnelige ristene foran ventilasjonsanlegget – som er pusset opp og satt på plass.
NYTT OG GAMMELT: Belysningen i taket er topp moderne, men diskret til stede. Blikket skal heller trekkes mot de opprínnelige ristene foran ventilasjonsanlegget – som er pusset opp og satt på plass.

Også føringer til lys og brannsystemer er trukket på innsiden av himlingene, noe som i mange tilfeller kunne løses ved å åpne gulvet i etasjen over.

Dina Bråthen løfter på luker, peker på gamle ventilasjonssjakter og røper hvor mye innsats som er lagt ned i det skjulte.

– Ser du risten høyt der oppe på veggen? Den tilhører det gamle ventilasjonsanlegget, som nå er borte. Men sjaktene er fortsatt i bruk som avtrekksventiler, og i åpningene har vi brukt de samme, gamle ristene – det er en viktig og fin detalj. En av mange!

På loftet ser vi nok en skjult hemmelighet: Råtten kledning under taksteinen er blitt skiftet ut med ny, og hver taksperre er supplert med to nye – som i prinsippet bærer det nye taket.

FULL OVERHALING: Urbygningen har fått nytt tak, og i samme anledning ble det også forsterket med flere nye taksperrer. Det verneverdige bygget har aldri vært så solid som nå.
FULL OVERHALING: Urbygningen har fått nytt tak, og i samme anledning ble det også forsterket med flere nye taksperrer. Det verneverdige bygget har aldri vært så solid som nå.

– I et hus som dette er det ingen rette kanter, så det har gått med enormt mange tømrertimer for å få disse på plass. Med mye stål i skjøtene er taket nå blitt en heftig konstruksjon, vi sier på spør at vi har bygget bomberom på loftet, konstaterer Dina Bråthen med et smil.

Vel nede i tredje etasje, inne på det gamle kjemirommet, arbeider snekker Leif Dragonmoen med adskillig slankere treverk. Han er i ferd med å sette sammen et skap som er blitt restaurert. De løse skuffene står i stabler. Innholdsmerkingen på hver skuff – «Petriskåler, 100ml» for eksempel – er fortsatt limt på med utstansede bokstaver på klassisk Dymo-teip.

FULL OVERHALING: Inventaret er blitt grundig pusset opp. Hyllene og skuffeseksjonene på kjemirommet er blant de mange møblene som ble plukket helt fra hverandre og satt sammen igjen.
FULL OVERHALING: Inventaret er blitt grundig pusset opp. Hyllene og skuffeseksjonene på kjemirommet er blant de mange møblene som ble plukket helt fra hverandre og satt sammen igjen.

– Kjemirommet har fått nytt kjøkken, men preget er fortsatt fra 1950-tallet – slik det var. Fargene skal fortsatt være blått, rosa og grønt her. Men nå er det skapene her som skal bli ferdige i tide, sier Dragonmoen – en av de mest rutinerte finsnekkerne i Skanska.

Erfarne hender legger tommestokken langs skapveggen, før målene noteres med blyant i boka han alltid har med seg. Sakte, men sikkert, skal bygget bli klart for et nytt studieår – eller skal vi si hundre?

På et undervisningsrom lengre borte i gangen blir Dina Bråthen betraktet av et to meter høyt torskeøye. Kunstverket er fortsatt dekket av plast, i påvente av åpningen.

BRUKSKUNST: Torskeøyet på veggen er ikke bare vevd i tekstil. Det har også en QR-kode du kan scanne for å lese mer om den norske torskestammen.
BRUKSKUNST: Torskeøyet på veggen er ikke bare vevd i tekstil. Det har også en QR-kode du kan scanne for å lese mer om den norske torskestammen.

– Det å være på et Statsbyggrosjekt er fint, fordi de bruker en fast prosentandel av kostnadsrammen på kunst. Det gir en helt annen verdi og hever standarden på bygget. Her ser vi et torskeøye i nærbilde, som er vevd i finmasket tekstil – det ser du først når du går helt inntil.

Og sannelig: På nært hold åpenbares tusenvis av små tråder, som pixler i detaljene. Men bildet er ikke uten faglig verdi.

– Ser du QR-koden her? Scanner du den med mobilen, får du opp informasjon om den norske torskestammen og hvordan den forvaltes i dag. Vi er jo på et universitet for miljø og biovitenskap, så her er det kort vei til kunnskapen.

SISTE STRØK: Møblene i kjemirommene gir deg fortsatt følelsen av å være i et 115 år gammelt rom. Men nå føles rommet samtidig splitter nytt.
SISTE STRØK: Møblene i kjemirommene gir deg fortsatt følelsen av å være i et 115 år gammelt rom. Men nå føles rommet samtidig splitter nytt.
URVERKET: Mange tror Urbygningen har fått navnet fordi den er så gammel. Men det riktige svaret tikker trofast rett bak fasaden, i et urverk som har gått i over hundre år.
URVERKET: Mange tror Urbygningen har fått navnet fordi den er så gammel. Men det riktige svaret tikker trofast rett bak fasaden, i et urverk som har gått i over hundre år.