Et vakkert bibliotek i betong

Prosjekter

Det nye hovedbiblioteket i Oslo er seks etasjer fulle av betong-teknologiske finesser, levert av Skanskas spesialister.

Kjetil Landsverk kikker opp mot vårsola som glitrer bak det tynne skydekket over Oslo. Den erfarne betongbasen og kollegene har hatt et par intense år på byggetomta i Bjørvika, der Skanska har reist råbygget til det nye hovedbiblioteket i Oslo.

– Dette har vært et helt spesielt prosjekt, konstaterer Kjetil Landsverk, som er bas og betongspesialist med 32 års fartstid i Skanska.

Kjetil Landsverks tid på Deichmanske nærmer seg slutten etter et par spennende og utfordrende år. – Dette har vært et helt spesielt prosjekt, sier betongbasen med 32 års fartstid i Skanska.

Rett ved siden av den allerede ikoniske Operaen skal nye Deichmanske bibliotek prege fjordbyen i seks etasjers høyde, signert arkitektene Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo.

Dette skal bli et nyskapende og åpent folkebibliotek og et samlingssted for kultur i hovedstaden, med en form som vil få mye oppmerksomhet – ikke minst innvendig. Det åpne, luftige biblioteksrommet går over flere nivåer og er preget av tre store lysåpninger søyler og utallige vinklede flater i taket. Åpningene lar de besøkende se rett opp mot blå himmel fra flere vinkler, i et interiør som er preget av mye synlig betong.

Bygget har tre diagonale lysåpninger og siktlinjer helt opp til de øverste åpningene i taket. Disse tre diagonalene møtes midt i bygget og sprer seg ut igjen for å danne tre overlys

– Vi fikk inn over hundre trailerlass med prefabrikerte forskalingsformer som veide fra noen hundre kilo til et tonn hver. Disse kassettene måtte heises opp og skyves på plass med tilnærmet millimeterpresisjon, for å unngå synlige skjøter i støpen. Dette er helt klart en av de mer krevende oppgavene vi har løst, sier Landsverk.

Ingrid Hegseth er seniorrådgiver i Skanskas Betongteknologiavdeling. – Deichmanske-prosjektet har vært et digert puslespill som måtte settes sammen helt riktig, og her har Kjetil og de andre fagarbeiderne våre vært helt avgjørende.

Hans kollega Ingrid Hegseth i Skanskas avdeling for betongteknologi er helt enig.

– Noe av det spesielle med det nye biblioteket, er at det brukes mye betong som skal være åpent synlig for publikum når bygget tas i bruk – og dette stiller selvsagt svært høye krav til den finishen vi leverer. Vi har lagt ned en stor innsats for å sikre at overflatene blir pene og i tråd med det arkitektene har ønsket. Det andre særpreget er den spesielle geometrien: Bare takkonstruksjonen består av over 140 trekanter med vinkler opp mot 35 grader. Dette krever en betong som er stiv nok til å stå i 35 grader og fremdeles smidig nok til å være fin på undersiden, sier Hegseth.

Hun kom inn i prosjektet sommeren 2016, og har bl.a. arbeidet mye med å finne fram riktige betongresepter – altså hvordan betongblandingen settes sammen for å oppnå riktige egenskaper.

– Det er mange krav som skal innfris. Den må ha helt riktig «konsistens», avbindingstid (tiden den bruker på å størkne) og korrekt stabilitet til ulike løsninger, og den må gi oss akkurat den riktige overflaten til slutt, og i tillegg har mesteparten av betongen vært lavkarbon, altså framstilt med minst mulig klimaavtrykk. Det betyr at vi arbeidet mye med prøvestøp nede på byggeplassen, for å eksperimentere oss fram til ønsket resultat. Vi har laget fullskalamodeller av både taket og brystningen, for å sikre at den valgte betongen oppfører seg som ønsket, for å finne riktig fremgangsmåte når det gjelder både utførelse av forskaling og utstøping – og for at både byggherre og arkitekt kan se hvordan det blir før vi begynner prosessen for alvor, forteller Hegseth.

Betongkunst – kvalitet og presisjon har vært avgjørende for at de komplekse betongkonstruksjonene. – Det jeg har sett så langt, har vært veldig bra, sier arkitekten.

Kantene rundt lysåpningene er også krevende, ikke minst på grunn av geometrien. På grunn av overforskaling og tynne vegger med mye armering, kommer ikke fagarbeiderne til og får komprimert betongen. Betongen måtte være svært flytende for å få fylt de spisse hjørnene, men samtidig meget stabil for å unngå støpereir. Her måtte de ikke støpe for fort, siden veggene ikke tåler høyt forskalingstrykk, men samtidig ikke støpe så sakte at det oppstår synlige støpeskjøter.

Kjetil Landsverk er fornøyd med resultatet, og legger ikke skjul på at prosjektet har krevd intens arbeidsinnsats.

– Veggene rundt de store lysåpningene er støpt uten synlige spikre og ingen merker etter forskalingsstag, altså stengene som normalt står mellom veggene i forskalingsformen for å holde dem sammen. Alt for å holde de ferdige overflatene helt rene og glatte. Her støpte vi én meter med dekke samtidig som vi støpte en 120 cm høy vegg, i samme støp – uten støpeskjøt. Men med god støtte fra dyktige kolleger i forskalingsavdelingen og leverandøren av forskalingssystemet underveis, så fikk vi det til.

Telemarkingen Landsverk begynte i Skanska i 1986, og er dermed blant de mest erfarne betongbasene i selskapet. Han bor i Kviteseid, og pendler inn til byggeplassen i Bjørvika – der han og kollegene straks leverer det ferdige råbygget fra seg.

Ikke mange arbeidsplasser i hovedstaden har bedre havutsikt. Det sørvestre hjørnet av bygget byr på en fantastisk utsikt utover Oslofjorden.

Ingrid Hegseth er sivilingeniør fra NTNU, og er en del av Betongteknologiavdelingen i Skanska Teknikk. Spesialistene her dekker hele landet og tilbyr betongfaglig spisskompetanse og støtte til Skanska-prosjekter med krevende løsninger.

– Jeg ble interessert i betong i løpet av ingeniørstudiet på NTNU, og bestemte meg for å spesialisere meg der. Dette er et fascinerende materiale å arbeide med, og kan brukes på svært mange ulike måter. Når vi bygger og støper på såpass spesielle og krevende konstruksjoner som det nye hovedbiblioteket, er det ekstra gøy å se når forskalingen tas av og resultatet kommer til syne, sier Hegseth, og roser kollegene for innsatsen.

– Deichmanske-prosjektet har vært et digert puslespill som måtte settes sammen helt riktig, og her har Kjetil og de andre fagarbeiderne våre vært helt avgjørende. Det er godt å ha erfarne og nøyaktige Skanska-kolleger på byggeplassen, som er så dyktige i faget!

En del av bygget henger nærmest i løse luften. Dette gjør at man vil kunne stå utenfor Østbanehallen og se Operaen.

Arkitekt Vegar Voraa i Lund Hagem Arkitekter gleder seg til å se det ferdige bygget stå klart, og forteller om et godt samarbeid med Skanska underveis.

– Dette har helt klart vært en krevende oppgave, der Skanska virkelig har lagt seg i selen for at dette skal bli bra. Det gjelder både byggeledelsen og ikke minst fagarbeiderne som har utført arbeidet på byggeplassen. I dette prosjektet er betongarbeidets kvalitet spesielt viktig, fordi disse flatene skal være bestandige og synlige elementer, spesielt i interiøret.

Voraa understreker arkitektkontorets nære samarbeid med bygningsrådgiverne fra Bollinger Grohmann og Multiconsult om utvikling og detaljering av alle betongskonstruksjonene gjennom mange år, noe som bidro til at Skanska fikk et best mulig produksjonsunderlag.

– Vi har tre innganger på bakkeplan som alle har diagonale lysåpninger og siktlinjer helt opp til de øverste åpningene i taket. Disse tre diagonalene møtes midt i bygget og sprer seg ut igjen for å danne tre overlys, som er viktige for kontakten mellom by og innerom. Og med tanke på materialene inne; det som kan være bestandig, det vil vi ha bestandig – altså i betong. Vi ønsket å ha himlingen i et bestandig, synlig materiale, noe som betød at all data og teknologi og tilluft i stedet måtte legges i gulvene og noen steder i veggene. Det jeg har sett så langt, har vært veldig bra, sier arkitekten

Skanska og det nye hovedbiblioteket

Skanska har etablert en fullstendig råbyggkonstruksjon i fem etasjer og tre mesaninetasjer over terreng, samt en kjelleretasje. Dette er arbeidet som er levert:

  • Vanntett kjellerkonstruksjon opp til plan 1.
  • Råbygg fra plan 1 og opp, hovedsaklig bestående av plasstøpt betong.
  • Dekkekonstruksjoner bestående av biaksiale hulldekker.
  • Oppleggsplater og slepeplater rundt bygget.
  • Membraner på tak og utvendig flater over kjellernivå og inklusive avslutninger for tilslutning av fasade.